Østfold Kunstsenter
foto: Øystein Thorvaldsen
2017
Arkivbestandig blekkprint på MOAB baryttpapir, UV-beskyttelsesspray, lakkerte eikelister | Archival inkjet on MOAB baryta paper, UV protection spray, laquered oak
Størrelse: 100x130 cm pr print, serie på 7. Tekst om verket nederst. Her er titlene:
Arkivbestandig blekkprint på MOAB baryttpapir, UV-beskyttelsesspray, lakkerte eikelister | Archival inkjet on MOAB baryta paper, UV protection spray, laquered oak
Størrelse: 100x130 cm pr print, serie på 7. Tekst om verket nederst. Her er titlene:
- Fleeing World Trade Center (Flykter fra Verdens Handelssenter)
- Scenes of Revolutions: Cairo (Scener fra revolusjoner: Cairo)
- Aseistetut miehet tarkistivat mogadishulaisen koulun (Bevæpnede menn kontrollerte en skole i Mogadishu)
- Soldater hedrer den avdøde (Soldiers honor the deceased)
- Ville marsjere i Fredrikstad (Wanted to march in Fredrikstad)
- Jubelscener i den palestinske flyktningeleieren (Celebrations in the palestinian refugee camp)
- Skal vi bare la dem dø? (Will we just let them die?)
|
|
Flykter fra Verdens Handelssenter
Sparebankstiftelsens Kunstpris
Oslo Kunstforening
foto: Christina Leithe
Om verket
Siden Guthenbergs revolusjonerende utvikling av trykkeprosessen midt på 1400-tallet, har presset på vårt sanseapparat økt. Fortellinger som før hadde krevd avsender og en mottager i samme rom, kunne nå spres uavhengig av geografi. Det er vanskelig å se for seg verdens utvikling, uten dette. Spol fram mer enn 500 år, vi er fortsatt like sultne på informasjon og presset har nå blitt større enn vi er i stand til å absorbere.
Begjæret etter informasjon har bl.a. med vårt innebyggede behov for sikkerhet å gjøre. Hvis vi er informert, kan vi bruke hjernen til å forutse hva som kan komme til å skje, på bakgrunn av det vi vet. Dette er ikke bare noe vi driver med på individuelt plan, det er et kollektivt prosjekt. Derfor kan det virke så truende, nærmest upassende, hvis noen melder seg ut av denne jakten på informasjon. Bryr de seg ikke om samfunnet, og vår felles framtid?
Hva hvis det er ens egen underbevissthet som melder seg ut? Som beskyttelse mot kollaps? Det oppleves som et svik mot anstendigheten. Antidrama er estetiske utsnitt av svært dramatiske avisbilder, som skjedde utenfor viljen, som en dragning vekk fra informasjonen mot skjønnhet, komposisjon, farge og interessante rasteroverlappinger. Ikke uten skam.
Siden Guthenbergs revolusjonerende utvikling av trykkeprosessen midt på 1400-tallet, har presset på vårt sanseapparat økt. Fortellinger som før hadde krevd avsender og en mottager i samme rom, kunne nå spres uavhengig av geografi. Det er vanskelig å se for seg verdens utvikling, uten dette. Spol fram mer enn 500 år, vi er fortsatt like sultne på informasjon og presset har nå blitt større enn vi er i stand til å absorbere.
Begjæret etter informasjon har bl.a. med vårt innebyggede behov for sikkerhet å gjøre. Hvis vi er informert, kan vi bruke hjernen til å forutse hva som kan komme til å skje, på bakgrunn av det vi vet. Dette er ikke bare noe vi driver med på individuelt plan, det er et kollektivt prosjekt. Derfor kan det virke så truende, nærmest upassende, hvis noen melder seg ut av denne jakten på informasjon. Bryr de seg ikke om samfunnet, og vår felles framtid?
Hva hvis det er ens egen underbevissthet som melder seg ut? Som beskyttelse mot kollaps? Det oppleves som et svik mot anstendigheten. Antidrama er estetiske utsnitt av svært dramatiske avisbilder, som skjedde utenfor viljen, som en dragning vekk fra informasjonen mot skjønnhet, komposisjon, farge og interessante rasteroverlappinger. Ikke uten skam.
